Et lite utvalg
Hvor stort er svevestøvet?
I forbindelse med luftforurensning snakkes det ofte om partikler som PM10 og PM2,5. Men hvor store eller små er slike partikler? Her ser du begge – såvidt – sammenlignet med et knappenålshode forstørret 100 ganger. Slikt lar seg ikke fjerne ved hjelp av gatefeiing.
Hvordan går det med eiendommens
klimagassutslipp?
Hvordan ligger vi an i forhold til målene vi har satt oss? Hvor ligger potensialet for ytterligere kutt? Denne årlige fremstillingen gjør det mulig for eieren å følge med over tid. Den er resultat av beregninger og data som det ellers er vanskelig å få oversikt over.
Hvor liten er Oslo by?
Sammenligninger med mer kjente størrelser er ofte talende. Oslos bybebyggelse er ikke stort større enn Manhattan sør for Times Square eller omtrent en femtedel av Paris innenfor Boulevard Periférique. En annen måte å formidle størrelsen på er å vise T-banens reisetider fra sentrum til utkanten. Denne fremstillingen er laget for et internasjonalt publikum på besøk.
T-banen:
Ny sentrumstunnel kan utsettes
Med nytt signalsystem vil det bli mulig å kjøre 36 tog i timen i fellestunnelen. Om Holmenkollbanens korte tog i tillegg terminerer på Majorstuen, kan denne nye linjeordningen gi åtte tog i timen på alle grenlinjer og på nye Fornebubanen. Bare Sognsvann beholder sine fire avganger. Trolig er dette tilstrekkelig i lang tid. Å tegne det opp avdekker muligheter.
Isolere fornybart og lagre CO2
Hunton Fiber lager Nativo trefiberisolasjon av flis. Denne fremstillingen viser hovedideen – miljøgevinstene. Vi laget en liten trykksak som forklarer hvordan det bidrar til å lagre CO2. Den ble også oversatt til svensk, finsk, dansk og engelsk.
Nasjonalt system for linjenummer i jernbanenettet
Linjenummer, eller mer presist linje-identitet, er navnsetting av linjen. Med et navn blir det mulig å referere til den, fortelle om den og bruke dette i veivisning på stasjoner, i reiseplanleggingen i appene og for eksempel ved avvik i trafikkavviklingen. Stoppmønsteret er essensen av linjen og overordnet andre karakteristika. Systemet består av bokstav(er) for linjekategori og et tall for hver enkelt linje. Jeg utarbeidet dette for Bane Nor som innførte det i hele landet i desember 2022.
Bedre byttepunkter
Denne gjennomillustrerte håndboken gir råd om planlegging, lokalisering og utforming av byttepunkter som ledd i utviklingen av et sømløst kollektivt reisenettverk. Her ser du også en påminnelse om at “gangavstand” er et tøyelig begrep. Boken er bestilt og utgitt av TØI som del av TransBYTT-prosjektet. Jeg lagde den sammen med Gustav Nielsen. Alle som arbeider med kollektivtransport kan ha glede av den.
Kanskje er den ikke så lett å få tak i nå, men bare spør, så skal du få en PDF.
Full utsikt – null overraskelser
Trevi-fontenen i Roma kommer brått til syne rett foran deg når du går gjennom smale gater. En overraskelse ingen kan se på avstand. Det er den tette byens måte å gjøre det på. Også for storslåtte byggverk. En by uten overraskelser blir lett fattig og kjedelig. Av mange grunner må vi bygge tettere i fremtiden. Da kan slikt være lurt å huske på.
Gammel og ny vannkraftutbygging
Denne fremstillingen viser forskjellen i naturinngrep mellom 50-tallets gamle utbygging i Røssåga og utbyggingen som var planlagt i Vefsnavassdraget. Prosjektet i Vefsna var langt mer skånsomt. Likevel ble det ikke noe av. Kanskje noen angrer nå? Eller kanskje ikke.
79 råd og vink
Gjennomillustrert bok på 225 sider som gir praktiske råd om planlegging og utforming av kollektivnettene og -tilbudet. Boken lagde jeg sammen med Gustav Nielsen på oppdrag av Samferdselsdepartementet. Eksempelet her viser et poeng som ikke alle tenker på: Sammenhengen mellom befolkningstetthet og bussbetjening. Ved lav tetthet blir busslinjene lange og driften dyr. Utbygging med frittliggende eneboliger er med andre ord lite gunstig med tanke på kollektivbetjening.
Ønsker du deg PDF av boka, sender jeg den gjerne.
Et par klassikere
viser bredden i temaer og nytten av informasjonsdesign
Napoleons felttog mot Moskva i 1812
Charles Joseph Minard laget denne fremstillingen i 1869. Illustrasjonen viser Napoleons hær og dens katastrofale tap fra den polsk-russiske grensen til Moskva og tilbake. Tykkelsen på streken viser armeens størrelse. Fremstillingen viser seks typer data samtidig: Antallet soldater, avstanden de marsjerer, temperaturen, lengde- og breddegrad, retningen ferden går og posisjonen på bestemte datoer. Minard var særlig opptatt av soldatenes lidelser, og det er et slående innlegg mot krig basert på harde fakta.
Becks undergrunnskart
En annen klassiker er naturligvis Londons undergrunnskart som Harry Beck lagde første utgave av i 1932. Det blir beundret for uttrykket, er et designikon, og er nesten blitt et symbol på London selv. Men alt dette er i grunnen bare svært vellykkete bivirkninger. Poenget er å hjelpe publikum til å navigere gjennom undergrunnsnettet. Uten dette kartet, i samspill med skiltingen, hadde det blitt svært vanskelig. Mange ville vegret seg for å begi seg ned i de intrikate tunnelsystemene.
