– Hvorfor trakk du deg som partner i rådgivergruppen Civitas?

– Jeg ville konsentrere meg om det jeg er best til og har størst glede av. Skape konkrete ting. Jeg synes mye av planleggingen nå er blitt for byråkratisk uten at resultatene står til forventningene. Ikke like moro som før og litt utmattende.

​

– Var det der et stikk til myndighetene?

– Ja. Men ikke misforstå. Jeg anbefaler ikke å ty til lettvintheter. Det krever selvfølgelig kunnskap, tenkning og foredling å komme til gode resultater.

​

– Men hvordan kan du fortsatt ha "civitas" i navnet nå?

– Det er ikke så mystisk. Foretaket mitt har hett slik hele tiden mens jeg drev egen virksomhet under Civitas-paraplyen, og det meste av det jeg har laget er merket sånn.

 

– Hva betyr det i praksis at du ikke lenger er partner der?

– Veldig lite. Bortsett fra at jeg ikke spiser lunsj der hver dag. Jeg arbeider som før, og gjerne for dem og med dem.

 

– Hvor mange prosjekter har du på CV-en din?

– Siden jeg startet i Civitas teller jeg opp 89. Men noen er sikkert glemt.

 

– Kan vi få se listen?

– Ja, alle som spør. Men den er lang, og jeg tviler på at noen orker å lese hele.

 

OM LÆRING

 

– Er det sant at du alltid er på studietur?

– Ja, hele tiden. Da blir verden mest interessant og morsom.

 

– Altså også når du er på ferie?

– Ja.

 

– Hvor mange byer har du besøkt?

– Cirka 150 store og små har jeg telt opp for moro skyld. De aller fleste er i Europa.

 

– Hvilke og hvor mange kurs har du gått på i det siste?

– Ingen.

 

– Er det sant?

– Helt sant. Jeg er ganske god på selvstudier. Nå senest lærte jeg meg å lage nettsider som denne.

 

OM ENGASJEMENT

 

– Er det sant at du arbeider mens du sover?

– Jeg våkner ofte med løsninger i hodet, ja. Når jeg prøver dem etterpå, viser det seg riktignok at ikke alle er like gode, men det betyr vel at jeg lett blir engasjert.

 

– Så du kan love oppdragsgivere engasjement?

– Ja, så sant de har gode hensikter.

 

– Du har gjort mange ulike prosjekter for de samme oppdragsgiverne?

– Ja, jeg har hatt mye såkalt gjenkjøp. Jeg velger å tro at de har vært fornøyde og sett seg tjent med å ha meg med på laget.

 

OM ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

 

– Fortetting rundt knutepunktene er dagens mantra. Er du enig?

– Både og. Jeg er redd det fort blir en ubehagelig allianse mellom eiendoms-spekulasjon og miljøbevegelsen. Kollektivtransporten har samtidig de største kapasitetsutfordringene i knutepunktene. Det er ikke bare å hive på flere reisende der.

 

– Du er imot høyhus?

– Ja, jeg ser på dem som vertikale blindveier, og blindveier er en uting. Men det er også mange andre gode grunner.

 

– Hva med Manhattan?

– Det finnes alltid unntak fra reglene. Husk også at New York City ligger like langt syd som Roma.

 

– Men vi må da bygge tettere og spare natur?

– Ja, kvartaler, gater, plasser og torv har vært løsningen gjennom det meste av historien. Jeg tror det er mye god bybyggekunst å hente der – før modernismen slo gjennom med et litt for stort brak for hundre år siden.

 

OM KOLLEKTIVTRANSPORT

 

– Du som er arkitekt, hvordan kan du si at du har greie på kollektivtransport?

– Da jeg litt tilfeldig havnet i Civitas, var det folk der som hadde veldig god greie på det. Jeg lærte gjennom prosjekter vi utviklet sammen. Dessuten lever jeg som kollektivtrafikant og har en sann interesse. Jeg har ikke lappen. Brukerperspektiv altså.

 

– Men arkitektutdannelsen da?

– Ja, får god bruk for den – analytisk tenkemåte og innlevelsesevne. Og litt overraskende kanskje: Mye handler om geometri.

 

– Er du ikke litt lei av alle disse linjekartene?

– Egentlig ikke. Det viser seg at alle steder har egne karakteristika og utfordringer. Mest inspirerende når oppdragsgiversiden også er engasjert og vil utvikle noe, selvfølgelig. Og slike folk finnes.

 

– Hva er det du kan som for eksempel en grafisk designer ikke like gjerne kunne gjøre?

– Jeg kjenner til hva strekene representerer i virkeligheten. Det får betydning for resultatene.

 

– Tror du kunstig intelligens vil erstatte deg?

– Vet ikke. Det blir vel i tilfelle når kunstig intelligens kan utøve et sunt, kvalifisert skjønn. Kanskje en stund til. 

 

OM PENT OG STYGT

 

– Arkitekter og designere er jo veldig opptatt av utseende på ting. Hva med deg?

– Jeg også. Men med et stort MEN. I informasjonsdesign kan ikke en vakker utforming trumfe virkeligheten og fakta. Virkeligheten må alltid vinne, og innhold er viktigere enn form.