Visualisere statistikk og data?
Mange synes å tro at grafer er mest til pynt. De tar feil. Visualisering er ofte nøkkelen til å skjønne hva data og tall innebærer. Datamengden kan være stor. Kunsten er å skjønne hva en trygt kan utelate uten at det vesentlige går tapt. Før en tegner, må en finne rett sammenligning, målestokk og perspektiv. Som regel er en presis og forklarende tekst også nødvendig.
Vise hele reisenettverket?
Appene løser ikke alt. Ikke alle er fornøyd med bare å få vite hvor bussen går her og nå. Mange ønsker oversikt og egen kontroll på opplysningene. Derfor har ikke apper på mobilen gjort oversikt over hele reisenett unødvendig. Det gjelder ikke minst for dem som planlegger og bestemmer over kollektivtilbudene. Da er det til stor hjelp at den som tegner også har innsikt i hva strekene representerer. Jeg har det.
Stramme opp teksten?
Og tenkningen? Ord og utrykk som mange bruker for ofte, mister verdi og klarhet. De sløver både egen og andres tenkning. Stammespråk skaper avstand fremfor interesse, forståelse og engasjement. En kan gjerne har filene i skyen, men tankene er ofte best når en holder dem så nær bakken som mulig. Det er lurt å spørre seg én gang til: Hva står det egentlig her? Jeg stiller gjerne slike spørsmål.
Vise vei?
Å utforme veivisning krever detaljert innlevelse i situasjonen og orienteringsevnen til alle som ikke er godt kjent på stedet. Det krever samstemt og tydelig symbol- og begrepsbruk i alle formidlingskanaler. Appene er til stor hjelp, men folk trenger også fysisk bekreftelse underveis på at virkeligheten stemmer med "kartet". Jeg har studert slikt nøye.
Rydde i det uoversiktlige?
Stikkordet er redigering. Samle det vesentlige og skrelle bort detaljer som har liten eller ingen betydning. Det gjelder i illustrasjoner like mye som i tekst. Legge ting som hører sammen i samme skuff. Sette et opplysende navn på skuffen. Ta én ting av gangen og avslutte den. Jeg jobber sånn.
Forenkle linjenettet?
Forenkling av kollektivnettene har en verdi i seg selv, har det vist seg. En får mer ut av driftsressursene, det blir lettere å fortelle om til de reisende og lettere å forstå. Potensialet er ofte stort. Det finnes gode prinsipper for dette som jeg har vært med å utvikle.
Gjøre visuelle analyser?
Måten en visualiserer på, får virkning på hva du får ut av øvelsen. Alt kan tegnes på et utall av måter. Innsikt i ulike måter å tegne og tolke på gir et spenn av mulige visuelle analyser. Alt ettersom hva du er ute etter å få innsikt i. Visualisering er med andre ord også et analyseverktøy. Dette er Nollis berømte kart av Roma fra 1778. Det viser tydelig rikdommen i offentlige by- og gaterom. Legg merke til "trikset" å også tegne kirkeinteriørene som offentlige rom.
Lage en bok?
Nettet er flyktig. Det du fant der den ene dagen er borte den neste. Noe lignende er det med powerpoint-presentasjoner: De blir uklare når den som skulle presentere ikke lenger er til stede. Bøker er håndfaste, komplette og varige. Mange smarte ting har lang holdbarhet og fortjener en bok. Den trenger ikke alltid være tykk. Jeg har metodene inne.
Gjøre ting lettere å skjønne
Visualisering, redigering, samspill av tekst og bilder.
Visuell analyse, informasjonsdesign og informasjonsarkitektur.
En egen spesialitet er kollektive reisenettverk.
Jeg var blant hovedarkitektene bak Ruters Trafikantinformasjon- og designprogram – TID. Informasjonsstruktur, veivisning, nytt linjenummersystem, orientering i knutepunkter, tidtabeller med mere. Programmet fikk Kollektivtransportprisen i 2016.
Jeg har utformet linjenettskart for T-banen, Trikken, Bybuss og Nattbuss i Oslo.
Arbeidet for Ruter har vært omfattende og strekker seg tilbake til 1990-tallet.
Jeg var med på å lansere ideen om Lilleakerbyen som en liten by fremfor en samling kontorblokker og et innadvendt, bilbasert kjøpesenter (CC Vest).
Medforfatter, redaktør og illustratør av håndboken "79 råd og vink for utvikling av kollektivtransport i regionene".
For NRK hjalp jeg til med å utrede og formidle fordelene med ny lokalisering på Ensjø i Oslo. Særlig med tanke på tilgjengeligheten i kollektivnettet. Og Ensjø ble det.
Linjenettkart i hele jernbanenettet og systemet for linjenummer for alle persontog.
Omlegging og forenkling av bybussnettet i Bodø inkludert linjekart, tidtabeller og utforming av holdeplassinformasjonen. Det ga bedre synlighet og prosjektet ga betydelig trafikkøkning.
Linjenettkart i Mo i Rana og Narvik. Oversikt over alle ferje- og båtlinjer i Nordland fylke.
Stedsanalyse og forslag til presentasjon for alle involverte av boligutbygging på nåværende industriområde i Sofiemyr utenfor Kolbotn.
Linjekart for busstilbudet i Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hallingdal. Første gang på 1990-tallet og oppdatert jevnlig siden.
Linjekart for Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad), Moss og Halden.
Visualisering av utviklingen av klimagassutslipp fra eiendommene over tid slik at en kan følge utviklingen og sette inn forbedringstiltak.
Linjenettkart for bybane, buss og båter i Bergen by. Busslinjekart Askøy, Bjørnafjorden, Nordhordland, Øygarden og Åsane.
Hurtigbåtkart for hele Vestland fylke.
Medforfatter, redaktør og illustratør av håndboken "Byttepunkter for sømløse kollektivnett".