Mange synes å tro at grafer er mest til pynt. De tar feil. Visualisering er ofte nøkkelen til å skjønne hva data og tall innebærer. Datamengden kan være stor. Kunsten er å skjønne hva en trygt kan utelate uten at det vesentlige går tapt. Før en tegner, må en finne rett sammenligning, målestokk og perspektiv. Som regel er en presis og forklarende tekst også nødvendig. 

Appene løser ikke alt. Ikke alle er fornøyd med bare å få vite hvor bussen går her og nå. Mange ønsker oversikt og egen kontroll på opplysningene. Derfor har ikke apper på mobilen gjort oversikt over hele reisenett unødvendig. Det gjelder ikke minst for dem som planlegger og bestemmer over kollektivtilbudene. Da er det til stor hjelp at den som tegner også har innsikt i hva strekene representerer. Jeg har det. 

Og tenkningen? Ord og utrykk som mange bruker for ofte, mister verdi og klarhet. De sløver både egen og andres tenkning. Stammespråk skaper avstand fremfor interesse, forståelse og engasjement. En kan gjerne har filene i skyen, men tankene er ofte best når en holder dem så nær bakken som mulig. Det er lurt å spørre seg én gang til: Hva står det egentlig her? Jeg stiller gjerne slike spørsmål. 

Å utforme veivisning krever detaljert innlevelse i situasjonen og orienteringsevnen til alle som ikke er godt kjent på stedet. Det krever samstemt og tydelig symbol- og begrepsbruk i alle formidlingskanaler. Appene er til stor hjelp, men folk trenger også fysisk bekreftelse underveis på at virkeligheten stemmer med "kartet".  Jeg har studert slikt nøye. 

Stikkordet er redigering. Samle det vesentlige og skrelle bort detaljer som har liten eller ingen betydning. Det gjelder i illustrasjoner like mye som i tekst. Legge ting som hører sammen i samme skuff. Sette et opplysende navn på skuffen. Ta én ting av gangen og avslutte den. Jeg jobber sånn. 

Forenkling av kollektivnettene har en verdi i seg selv, har det vist seg. En får mer ut av driftsressursene, det blir lettere å fortelle om til de reisende og lettere å forstå. Potensialet er ofte stort. Det finnes gode prinsipper for dette som jeg har vært med å utvikle.

Måten en visualiserer på, får virkning på hva du får ut av øvelsen. Alt kan tegnes på et utall av måter. Innsikt i ulike måter å tegne og tolke på gir et spenn av mulige visuelle analyser. Alt ettersom hva du er ute etter å få innsikt i.  Visualisering er med andre ord også et analyseverktøy. Dette er Nollis berømte kart av Roma fra 1778. Det viser tydelig rikdommen i offentlige by- og gaterom. Legg merke til "trikset" å også tegne kirkeinteriørene som offentlige rom. 

Nettet er flyktig. Det du fant der den ene dagen er borte den neste. Noe lignende er det med powerpoint-presentasjoner: De blir uklare når den som skulle presentere ikke lenger er til stede. Bøker er håndfaste, komplette og varige. Mange smarte ting har lang holdbarhet og fortjener en bok. Den trenger ikke alltid være tykk. Jeg har metodene inne.